4.0 Sjokk
i. Kardiogent sjokk Listen

 

Sirkulatorisk sjokk eller sirkulasjonssvikt er en fellesbetegnelse for ulike livstruende tilstander som kan utvikle seg ved kretsløpsforstyrrelser hvor blodforsyningen til kroppens vitale organer blir utilstrekkelig. Det er ulike typer sjokk som alle gir stort sett samme sykdomsbilde, men som behandles ulikt.

(Eikeland mfl. i Guldbrandsen & Stubberud 2010).

 

Kardiogent sjokk

Kardiogent sjokk er en meget alvorlig tilstand med stor dødelighet. Det karakteriseres ved et vedvarende lavt minuttvolum og redusert vevsperfusjon på grunn av pumpesvikt, fylningstrykket i hjertet er høyt og det oppstår ofte lungestuvning. Prognosen er dårlig med mortalitet på 50-80. Det oppstår ofte i forbindelse med et stort hjerteinfarkt, hvor venstre ventrikkels pumpefunksjon svikter, da store deler muskelmasse lammes på grunn av at vevet i infarktområdet er dødt. Dette medfører en ineffektiv kontraksjon av venstre ventrikkel, det vil si at kontraktiliteten eller ejeksjonsfraksjonen (EF) blir redusert. Ejeksjonsfraksjon forklares som en måling på hvor mye blod som presses ut ved hver kontraksjon, en viktig måling for diagnose og behandling av hjertesvikt. Dette måles ved EKKO, en ultralyd undersøkelse av hjertet. EF skal normalt ha en verdi på 55-75%, ved hjertesvikt kan den måles til 20%, det vil si at 80% av blodet forblir i hjertet etter kontraksjonen, noe som gir dårlig pumpefunksjon av blodet ut i aorta og til sentrale organer. Kroppens kompensasjonsmekanismer iverksettes og leder blodet fra perifert vev til vitale organer for å sikre blodgjennomstrømningen her. Dersom belastningen blir for stor og kompensasjonsmekanismene svikter, vil blodtilførselen til de vitale organene (hjerte, lunger, hjerne, nyrer, lever) bli for liten og pasienten har et kardiogent sjokk.

Symptomer
Lavt blodtrykk, rask puls, blek og kaldsvett hud, urolig pasient, etter hvert nedsatt bevissthet på grunn av dårlig blodgjennomstrømning til hjernen, nedsatt urinproduksjon på grunn av dårlig blodsirkulasjon til nyrene, eventuelt anuri, økt respirasjonsfrekvens og/eller lungeødem, som tegn på høyre- og venstresidig hjertesvikt, eventuelt halsvenestuvning, smerte/uro (brystsmerter).

Behandling
Den beste behandlingen av kardiogent sjokk er først og fremst å hindre at dette utvikles, ved å gi god behandling av infarktet i alle ledd og åpne den okkluderte koronararterien raskest mulig.

Medikamentell behandling – pressorer (Dopamin), samt kontraktilitetsøkende medikament hvor myokards oksygenbehov ikke øker.

  • Hevet hodegjerde hvis dyspne’ – observere grad av dyspne’ og tegn på lungeødem.
  • Observere respirasjon og oksygenering, administrere oksygen.
  • Observere BT, puls.
  • Legge inn urinkateter – observere timediurese.
  • Administrere dopamin eller dobutamin etter legens ordinasjon.
  • Administrere vasodilaterende medikamenter – nitroglyserin – reduserer perifer motstand, kontraindisert ved svært lavt BT.
  • Godt sengeleie og legge til rette for ro og hvile.
  • Informere pårørende om alvorlighet av tilstand (lege informerer, sykepleier gjentar informasjon. (Gulbrandsen & Stubberud 2010)