3.0 Hjertesvikt

Hjertesvikt oppstår når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, slik at ulike kompensasjonsmekanismer blir aktivert. Svikt av venstre ventrikkel er den hyppigste årsaken og etter hvert får man også en høyre ventrikkelsvikt. Hjertesvikt er forårsaket av iskemisk hjertesykdom eller hypertensjon. Andre årsaker er klaffefeil, myokardsykdom, takykardi, pulmonal hypertensjon eller medfødt hjertefeil.

Ulike typer hjertesvikt

Venstre ventrikkelsvikt:
Svikt av venstre ventrikkel med redusert slagvolum, stuvning i venstre ventrikkel, venstre atrium og bakover i lungekretsløpet. Økt trykk i lungekretsløpet medfører dyspné (ortopné, funksjonsdyspné, hviledyspné ), lungeødem, tretthet, svimmelhet, og forvirring. Kan også utvikles til høyresidig svikt. 

Høyre ventrikkelsvikt:
Svikt av høyre ventrikkel med væskesiving fra det store kretsløpet og gir halsvenestuvning, stuvning med ødemer i underekstremiteter og bukorganer (milt, lever), ofte utløst av venstre ventrikkelsvikt og kan skyldes kronisk lungesykdom, lungeemboli, pulmonalstenose eller venstre-til-høyre-shunter. Pleuravæske og ascites, lavt BT, vektøkning, kvalme og vekttap, nattlig vannlating. Forekommer med og uten venstresidig svikt.

Systolisk hjertesvikt:
Pumpesvikt, hjertesvikt med redusert systolisk funksjon av venstre ventrikkel. Hjertets pumpeevne er redusert (redusert ejeksjonsfraksjon), resulterende i redusert hjerteminuttvolum.

Diastolisk hjertesvikt:
Fylningssvikt, hjertesvikt med bevart systolisk funksjon av venstre ventrikkel. Venstre ventrikkel fylles dårlig i diastolen på grunn av økt stivhet i hjertemuskelen. Minuttvolumet kan bli redusert på tross av normal pumpefunksjon. Hjertepasienten kan ha en isolert diastolisk hjertesvikt.

Akutt hjertesvikt:
Plutselig sviktende pumpefunksjon i hjertet (venstre ventrikkel), en akutt, livstruende tilstand med fare for sirkulatorisk kollaps (kardiogent sjokk).

Kronisk hjertesvikt:
Oftest et resultat av gjennomgått hjerteinfarkt eller hypertensjon, der kompensasjonsmekanismene svikter. A) Kronisk hjertesvikt med redusert systolisk funksjon av venstre ventrikkel. B) Kronisk hjertesvikt med bevart systolisk funksjon av venstre ventrikkel.

Behandling

Behandlingen retter seg etter type hjertesvikt og om den er nyoppdaget eller ikke. Diagnostisering skjer ut fra sykehistorie og kliniske undersøkelser med EKG, hjertekateterisering og ekkokardiografi. Ekko viser eventuell systolisk og/eller diastolisk dysfunksjon, EKG avslører iskemi og arytmier. En blodprøve med forhøyet verdi av et hormon, N-terminal brain natriuretic peptide (pro-BNP) er et tegn på hjertesvikt og en markør for diagnosen. Hormonet aktiveres i hjertet ved økt fylningstrykk eller stimulering av strekkreseptorer i hjertet (Jakobsen mfl. 2010).

Alvorlighetsgraden av hjertesvikt klassifiseres i funksjonsklasser utarbeidet av New York Heart Association (NYHA). Legekonsultasjon med avdekking av årsaksforhold, vurdere grad av svikt og prognose – anamnese, klinisk undersøkelse og spesialundersøkelser. Volumøkende behandling for å styrke hjertets kontraktilitet ved akutt hjertesvikt med hypotensjon, samt tegn til kardiogent sjokk – væskestøt med Ringer Acetat.

“Medikamentell behandling av pasientens symptomer og grad av hjertesvikt. Akutt hjertesvikt med hypotensjon og oliguri behandles med kontraktilitetsøkende (inotrope) medikamenter som dopamin eller dobutamin. Ved lungestuvning gis vasodilaterende behandling som glycerylnitrat – reduserer hjertets venøse fylningstrykk (preload) og perifer karmotstand (afterload) og gir økt hjerteminuttvolum og organperfusjon. De viktigste medikamentene er ACE-hemmere, betablokkere, diuretika og digitalis.”

(Jakobsen mfl. 2010; Eikeland mfl. i Almås mfl. 2010)

Funksjonsklasse 1 (NYHA 1)

Asymptomatisk hjertesvikt, pasienten har hjertesvikt uten begrensninger ved vanlig fysisk aktivitet og medfører ikke følelse av utmattelse, dyspné , hjertebank eller angina.

Funksjonsklasse 2 (NYHA 2)

Lett hjertesvikt med lett begrensning i fysisk aktivitet. Pasienten føler seg vel i hvile og ved lett fysisk anstrengelse, men større belastninger gir tydelig utmattelse, dyspné, hjertebank eller angina.

Funksjonsklasse 3 (NYHA 3)

Moderat hjertesvikt med markert begrensning i fysisk aktivitet. Velbefinnende i hvile, men lett fysisk anstrengelse som påkledning eller gange i motbakke medfører utmattelse, dyspné, hjertebank eller angina.

Funksjonsklasse 4 (NYHA 4)

Alvorlig hjertesvikt som ikke tillater pasienten noen form for fysisk aktivitet uten at det medfører ubehag. Symptomer på hjertesvikt er også til stede i hvile.