2.4 Sykepleie til pasienter med akutt koronarsyndrom

Akuttbehandling av pasienter med hjertesykdom foregår stort sett i spesialavdeling. Når den akutte fasen med behov for kontinuerlig overvåking av vitale parameter er over, flyttes pasienten fra medisinsk overvåkingsavdeling til en sengepost. I noen tilfeller blir pasientens hjerterytme også kontinuerlig overvåket her med telemetri, som er koblet opp til spesialavdelingens skop. Spesialsykepleiere observerer kontinuerlig, vurderer og rapporterer pasientens hjerterytme til medisinsk ansvarlig umiddelbart ved unormale verdier. Målet for sykepleien vil være å iverksette tiltak for å redusere hjertemuskelens oksygenbehov og å øke oksygentilførselen til hjertet. I akuttfasen er det viktig å iverksette sykepleietiltak som kompenserer for pasientens egne aktiviteter med tanke på egenomsorg. Sykepleieren bør veilede pasient og pårørende om dette og samtidig hjelpe dem til å ivareta sin autonomi. Sykepleieren har ansvar for å observere og vurdere pasientens tilstand med tanke på vitale funksjoner og grunnleggende behov.

Respirasjon

• Observere respirasjonsfrekvens, -dybde og -mønster. Pasienter med hjerteinfarkt er ofte hypoksiske med dyspne’ og de får derfor oksygentilførsel. Effekten av oksygenbehandling i denne sammenheng er imidlertid omstridt i litteraturen (Beasley mfl. 2007).
• Monitorere med pulsoksymeter for å få en indikasjon om oksygenbehovet
• Administrere oksygen etter legens forordning. 3-5 liter O₂ er ofte tilstrekkelig for å øke oksygenmetningen i blodet og begrense iskemiskaden. I noen tilfeller utvikles det cyanose, lungeødem og eventuelt sjokktilstand, som da krever større mengder oksygentilførsel. Ved behov for oksygen over 5 liter, benyttes oksygenmaske for å oppnå effekt. NB! Ved bruk av oksygenmaske må man skru opp til 5 liter eller mer for å unngå rebreathing.

Sirkulasjon 

• Observere BT, puls, hud, temperatur, diurese og annet væsketap, viktig hos disse pasientene for å kunne observere effekt av behandlingen og eventuelle komplikasjoner.
• Administrere analgetika etter legens forordning. Brystsmerter og infarktsmerter forbindes ofte med sterk dødsangst. Brystsmerter medfører sympatikus stimulering som gir økt hjertefrekvens, forhøyet blodtrykk og dermed økt oksygenbehov med fare for iskemi med myokardskade og økt fare for arytmier. Det er da viktig at pasienten smertelindres optimalt, for å dempe disse reaksjonene i kroppen og redusere pasientens angst i forbindelse med brystsmertene. Morfin er det mest brukte analgetikum mot brystsmerter, på grunn av god smertelindrende effekt og angstdemping, men også på grunn av den parasympatiske effekten med dilatasjon av vener og motstand i lungekretsløpet, som igjen reduserer oksygenforbruket og dermed hjertets arbeid. Morfin gis i doser på 5-7 mg langsomt intravenøst, med maksimal effekt etter 8-10 minutter og gjentas eventuelt med 5-10 minutters mellomrom. Smerteforløpet observeres og rapporteres til lege, samt at man forsøker å ta EKG under smerteanfallet.
• Administrere forordnet behandling – glyserylnitrat og eventuelt trombolytisk behandling som er delegerte oppgaver fra legen. Glyserylnitrat har en vasodilaterende effekt på koronarkarene og de perifere kar. Dermed reduseres også den venøse tilbakestrømningen til hjertet og dermed hjertets arbeidsbelastning. Dette medfører redusert oksygenbehov og dermed også forebygging av hjertesvikt. Preparatet gis vanligvis intravenøst første døgnet, for deretter å administreres i tablettform eller depotplaster som gradvis trappes ned. Viktige observasjoner ved administrering av glyserylnitrat er blodtrykksfall, man starter derfor med en lav dose som økes etter hvert til det oppnås effekt på smertene og blodtrykket. Ved betydelig blodtrykksfall må man rapportere raskt til legen, redusere tilførsel av legemidlet, tippe sengeenden og eventuelt administrere væsketerapi.
• Observere behandlingens effekt og eventuelle tegn til komplikasjoner (Jakobsen mfl. 2010).

Eliminasjon 

Vannlatingsproblemer hos hjertepasienter forekommer ofte.

• Pasienten bør eventuelt få innlagt blærekateter, både med tanke på observasjon av urinmengde, men også til hjelp med vannlatingen. Etter hvert er det godt å stå ved siden av sengen eller sitte på en bekkenstol. For å unngå for mye anstrengelse, bør pasienten eventuelt kjøres i rullestol til toalettet og det forordnes oftest et mildt avføringsmiddel.

Ernæring

• Pasienten kan få vanlig mat dersom han er i stand til å spise. I en slik situasjon er imidlertid ikke appetitten så stor, så spør pasienten selv hva han ønsker, husk at en fin tilbereding av maten vil kunne stimulere matlysten. Svært saltholdig kost bør imidlertid unngås, da saltet holder vann tilbake i kroppen og øker belastningen på hjertet. Væskebalansen (væskeinntak og væsketap) bør observeres og dokumenteres.

Aktivitet, søvn og hvile 

• Det er viktig at pasienten får ro og hvile i den akutte fasen. Mobilisering etter et hjerteinfarkt skjer imidlertid i dag raskere enn tidligere.

Informasjon og undervisning

• Informasjon til pasienter med alvorlige hjertelidelser og deres pårørende krever stor psykologisk innsikt og innlevelse. Holdninger som respekt, innsikt og forståelse for disse pasientenes opplevelse av sykdommen er av stor betydning for behandlingsresultat og rehabilitering (Eikeland mfl. 2010, s. 219).