2.3.3 Hjerteinfarkt med ST-elevasjon (STEMI) Listen

Elektrokardiogram

Tilstanden er oftest forårsaket av en okkluderende trombe i et koronarkar, noe som medfører fullstendig okklusjon av oksygentilførsel i en del av myokardet og begynnende nekrose i vevet starter. Forekomst av hjerteinfarkt øker med alderen. Diagnostisering skjer ut fra symptomer, EKG og blodprøver. Hjertemarkører vil stige noen timer etter infarktet og holde seg høye i 7-10 dager. Ekkokardiografi viser redusert bevegelse i ventrikkelveggen som tegn på iskjemi eller nekrose og koronar angiografi vil si noe om graden av karokklusjon (Jakobsen mfl. 2010).

Konsekvenser for pasienten er:

  • Brystsmerter som ofte er retrosternale og ikke går over ved bruk av nitroglycerin.
  • Kvalme og brekninger er vanlig og det er fare for varierende grad av hjertesvikt.
  • Det er også fare for plutselig død innen de første timene på grunn av alvorlige arytmier, hjertesvikt, sjokk og ruptur av hjertemuskelen.Den mest fryktede arytmien er ventrikkelflimmer.
  • Angst og depresjon med endret selvbilde, rolle i yrkeslivet, familien og framtiden er vanlig.

 

Medisinsk behandling

Vevsødeleggelsen skjer allerede i de første 4-6 timene etter at brystsmertene satte inn. Det er derfor viktig at pasienten kommer raskt til behandling ved sykehus med behandling som åpner tette blodkar, reduserer omfanget av skaden i myokardet. Forsinket behandling gir økt sykelighet og dødelighet. Rask innleggelse på sykehuset gir mulighet til revaskularisering ved hjelp av primær perkutan koronar intervensjon (PCI). Dersom det er langt til nærmeste sykehus, er det aktuelt med trombolysebehandling intravenøst, eventuelt prehospitalt i ambulansen. Det gis også nitroglyserin og acetylsalisylsyre.

Revaskularisering med medikamentell trombolysebehandling kan få tromben til å løse seg opp, slik at blodtilførselen til det skadde området blir maksimal, reduserer iskemiskaden og bevarer meste mulig av myokardet myokardet. Behandlingen bør startes i løpet av 2-3 timer etter symptomdebut (Jakobsen mfl. 2010). Revaskularisering med perkutan koronar intervensjon (PCI) betyr at man gjenåpner et okkludert koronarkar med et kateter. Det er imidlertid viktig at pasienten kommer til behandling innen 60-90 minutter for et vellykket resultat. Både arteria radialis og arteria femoralis brukes som innstikksted for kateteret, men arteria radialis er forbundet med færre komplikasjoner, men er samtidig mer teknisk krevende enn arteria femoralis. En ballong blåses opp inne i det okkluderte området i arterien, karet utvider seg og det føres inn en stent i dette området, slik at karet holder seg åpent og hindrer reokklusjon (les mer om revaskularisering i Ålmas mfl. 2010 s. 218). Andre aktuelle behandlingsmuligheter ved hjertesykdommer er hjertekirurgi og hjertetransplantasjon (Eikeland mfl. i Ålmas 2010).

PCI_joanne_A
Aller først føres ett kateter (et tynt rør) gjennom huden og inn i en pulsåre på innsiden av underarmen. Dersom man ikke kommer til på armen, benyttes en større blodåre i lysken (unntaksvis). Til blokking påmonteres en ballong på spissen av kateteret. Utenpå ballongen er det et sammenklemt metallgitter (stent) ...
PCI_joanne_B
...som foldes ut når ballongen blåses opp
PCI_joanne_C
Slik gjenopprettes blodstrømmingen. Kateteret fjernes med stenten fast på plass (3). De aller fleste stentene har også en kappe som inneholder en liten dose medikament (cellegift), som forebygger arrdannelse og tilbakefall av sykdommen.