2.3.2 Ustabil angina (UAP) og hjerteinfarkt uten ST-elevasjon (NSTEMI) Listen

 
Klinisk diagnostisering med bakgrunn i:

  • Pasientens beskrivelse av symptomer og sykehistorie
  • EKG-forandringer ved smerter: ST-depresjon (ST-senkning), endringer i T-takken eller normalt EKG.
  • Hjertemarkøren Troponin I og T konstaterer myokardcellenekrose.
  • Ultralyd av hjertet og percutan coronar intervensjon (PCI).

Hjertemarkører er stoffer som lekker ut fra døde og skadde hjertemuskelceller og brukes for å skille mellom UAP og NSTEMI. Økt troponin (innen 4-12 timer) betyr NSTEMI og fravær av økt troponin betyr at pasienten har ustabil angina.

Konsekvenser for pasienten: Smerter, dyspne’, kvalme og svimmelhet. Dersom smertene varer mer enn 20 minutter, mistenker man hjerteinfarkt. UAP karakteriseres som en forverring av stabil angina pectoris og utgjør en betydelig større risiko for utvikling til hjerteinfarkt enn ved stabil angina.

Medisinsk behandling
I sykehus er den initiale behandlingen smertelindring med administrasjon av morfin intravenøst, dersom ikke nitroglyserin har tilstrekkelig effekt. Morfin har både en analgetisk og venedilaterende effekt, slik at blodtrykk og hjertefrekvens senkes, samt at det er oksygenbesparende og avlastende for hjertet med en angstdempende virkning. Antiiskemisk behandling med nitroglyserin og betablokkere reduserer hjertets arbeid og oksygenbehov, venene dilateres, hjertefre kvensen reduseres og blodtrykket senkes. Antitrombotisk behandling med acetylsalisylsyre (ASA) og heparin reduserer plateaggregasjon og hemmer aktivert koagulasjonssystem. Koronar angiografi foretas oftest og avgjør om det er nødvendig med PCI eller hjertekirurgi.